Denne siden inneholder affiliate-lenker. Les mer her.

Klokken er 10:17 og jeg har allerede gitt opp. Jeg står i parkeringshuset til IKEA Åsane, der alle biler ser ut som de har blitt kjøpt samme dag, og tenker: dette er mitt Waterloo. Ikke fordi jeg skal kjøpe en gjesteseng. Men fordi jeg skal kjøpe en gjesteseng på IKEA. Frivillig.

Man går inn der som et optimistisk menneske og kommer ut som en som har vært gjennom en skilsmisse, en eksamen i flatpakkemontasje og en eksistensiell krise – alt på under 90 minutter. Det er imponerende, egentlig. Svenskene har klart å kommersialisere både håp og fortvilelse i ett og samme konsept.

Les også Psoriasis, lovende nye alternativer i 2026

Jeg vandrer gjennom showroom-delen som en antropolog på feltarbeid. Ser på alle de perfekte, navnløse rommene der ingen noensinne har sølt rødvin eller hatt gjester som blir værende i tre uker. «Gjesteseng» heter visst «SÖVNMÅNAD» eller noe like passivt-aggressivt. Prisen er hyggelig. Monteringstid: 4–6 timer og en del av sjelen. Jeg kjøper den uansett. Selvfølgelig gjør jeg det.

I restauranten tar jeg tradisjonen tro en pølse med potetmos og en dose selvforakt. Ser på de andre kundene. Vi er alle like. Vi later som vi bare «skal hente en liten ting», men vi går alle ut med tre sekker blå poser, en plante vi ikke trenger, og en ny dørstopper fordi «den var på tilbud». Vi er patetiske. Vi er brødre.

Spesielt morsomt er det å se meg selv – en voksen mann som en gang har ledet byggeprosjekter – stå og stirre fortapt på en plakat som forklarer forskjellen på «fast» og «ekstra fast» madrass. Jeg nikker alvorlig, som om jeg forstår. Jeg forstår ingenting. Jeg er bare glad ingen fra jobben ser meg nå.

Jeg kommer til å bruke kvelden på å pakke ut 187 deler, miste én skruetype i sofaen, banne på svensk (fordi det føles riktig), og til slutt ha en gjesteseng som ser akkurat passe bra ut. Gjestene vil sove dårlig. Jeg vil føle meg norsk.

Mission accomplished.

LOGGFØRT AV: Dave // BERGEN , 2026