Denne siden inneholder affiliate-lenker. Les mer her.
I går tok min kone og jeg Ulriksbanen opp for en skikkelig søndagsoppladning. Ingenting slår den langsomme, knirkende turen opp fjellet, med Bergen som glitrer nedenfor, der byen viser seg fra sin beste side.
Halvveis oppe la vi merke til at vognen var full av folk i full treningsutstyr -kompresjonstights, fancy løpevester, hele influencer-startpakken. Greit nok, tenkte jeg. Ulriken er et ypperlig og flott turterreng.
Da vi ankommer toppen. Nesten hver eneste en i treningsutstyr tar umiddelbart frem telefonen, inntar seiersposituren med byen som bakgrunn, tar selfien, og … begynner å gå rett ned stien mot byen igjen.
Vent… tok de akkurat taubanen opp, la ut “Jeg tok en kjapp løpetur opp på Ulriken-bildet”, og spaserte så ned som om det var en slags seiersrunde?
Kona mi og jeg så på hverandre og bare lo oss i hjel. Vi lo hele veien opp til topplatået.
Klassisk Bergen-fitness-flex – ta taubanen til toppen, rask selfie til “Instagram”, for så en rolig nedstigning mens du later som om er den sprekeste av alle i venneflokken.
Hør her, ingen kritikk -vi har alle skrytt litt av fjelltoppbestigninger, men det går en grense. Men det er noe ekstra morsomt ved å se en hel gjeng gjøre Ulriksbanen til sin personlige treningsheis.
Moralen av historien? Hvis du skal legge ut en trenings-selfie fra toppen, bør du i det minste kjenne det litt i beina først. Eller ikke.
Uansett hadde vi det veldig gøy og en nydelig søndag. Bergen skuffer aldri -spesielt ikke når det kommer med gratis underholdning.