Denne siden inneholder affiliate-lenker. Les mer her.
Norsk mat er merkelig, men Smalahove’s tilnærming er en ren genistrek.
Jeg har bodd i Norge i mange år. Det har gått så lang tid at jeg ikke engang blunker når noen sier «takk for maten» som om det var et slags religiøst ritual. Men tro meg, norske mattradisjoner kan til tider være rett og slett bisarre. Og det sier jeg med kjærlighet… for det meste.
For det første, hvorfor har alle brunost på alt? Prøve brunost på vafler, brød eller i sauser. Det smaker som om noen har smeltet karamell og så glemt å tilsette sukkeret. Jeg respekterer innsatsen, men kom igjen.
Og så er det greia med «vi spiser fisk som lukter som om den døde i 1997». Rakfisk, lutefisk… Jeg begynner å tro at noen av disse rettene ble oppfunnet under en vikingutfordring som gikk litt over styr (med alt for mye mjød). Du tar god torsk, lar den gjære til den er sterk nok til å tømme et rom, og kaller det så en juletradisjon. Det er et dristig trekk, Norge. Det er et veldig dristig.
Men her er greia: Jeg elsker faktisk en av de merkelige rettene. Smalahove.
Ja, sauehode. Hele hodet. Øyne, tenner, tunge, hele pakken. De salter det, røyker det, koker det og serverer det slik at det ser ut som om det dømmer deg for at du bestilte det. Og vet du hva? Det er fantastisk!
Da jeg først prøvde smalahove, var jeg litt nervøs. Hodet ga meg et blikk som sa: «Er du sikker på dette, lille bygutt?» Men etter at du har smakt det sprø øret og det møre kinnkjøttet, blir du hekta. Jeg ble hekta. Det har en rik, røkt, fet smak, og den dype lammesmaken som får deg til å forstå hvorfor vikingene erobret halve Europa – de levde på dette.
Det beste er ritualene rundt det. Du må spise det med kniv og gaffel som en sivilisert person mens sauen bokstavelig talt ser tilbake på deg. Det er noe virkelig forfriskende ved det. Det er ingen fancy anretning eller noe som skal skjule det faktum at dette en gang var et dyr. Det er bare ren, ærlig norsk naturlig tradisjonsmat.
Nordmenn har en tendens til å være beskjedne når det gjelder maten sin, og sier ting som «det er ikke noe spesielt», men så serverer de deg uanstrengt et kokt dyrehode og forventer at du skal kaste deg over det. Det er ikke ydmykt. Det er imponerende.
Norsk mat er mildt sagt merkelig. Vi har fermentert fisk som renser bihulene dine i en uke, brunost som hører hjemme i en dessert, og pølser som kommer med mer topping enn et juletre. Men smalahove? Smalahove bør få en sjanse. Smalahove er førsteklasses. Smalahove er den ultimate utfordringen i norsk mat, og jeg er helt med.
Hvis du noen gang befinner deg i Norge og noen tilbyr deg smalahove, så ..go for it! Len deg frem, se sauen rett i øynene (den som fortsatt er der), og vis dem at her hører du hjemme.
Nam!
