Denne siden inneholder affiliate-lenker. Les mer her.

Klokka er 08:30 om morgenen, og byen ser ut som om den har tatt del i en hard fest i tre døgn uten å få puste.

Flaggstenger ligger strødd som etter et sjøslag, pølsepapir danser i vinden som små, fettete hvite duer, og det lukter av svidd pølse, øl og kollektiv anger.

Jeg møter dem ved en benk nede ved Bryggen. To brødre, la oss kalle dem Olav og Terje, begge i 50-åra, med hver sin 7/11 kaffekopp i neven og det klassiske bergenske ansiktsuttrykket som sier «dette her har vi ikkje tid til». De har sikkert på seg samme genseren fra i fjor, og begge ser ut som de har tapt en krig mot konene sine.

«Nei, dette her er jo helt jævlig,» sukker Olav og peker på en haug med knuste plastglass. «17. mai skal vere en verdig feiring av Grunnlova, ikkje en nasjonal søppelfest. Folk har ingen respekt lenger!»
Terje nikker gravalvorlig, som om de diskuterer oljeprisen. «Eg sa det samme til frua mi i går. ‘Du, nå må vi ha litt orden her,’ sa eg. Men nei da. ‘Det ordner seg i morra,’ sa ho. Og her står vi. Med søppelpose og dårlig samvittighet.»

De ser på hverandre. Et lite, sammensvorent smil bryter frem.
«Men fy faen kor moro det var,» sier Olav lavt, nesten som om han skammer seg.
«Å ja,» ler Terje. «Eg husker ikkje alt etter klokka halv åtte, men det var godt. Og dyrt, ..og godt igjen.»
De sukker i kor, en ekte bergensk dobbeltsukk, før de motvillig begynner å plukke opp en og annen flaggpinne. Etter ti sekunder er de allerede i gang med å kritisere hvordan «ungdommen i dag» ikke kan rydde etter seg.

Jeg forsvinner rundt hjørnet før de får dratt meg inn i diskusjonen om hvorvidt det burde vært obligatorisk opprydningstur for musikkorps. Men jeg ler for meg selv hele veien opp mot dagens arbeidssted.

Bergen er best sånn. Litt kaos. Litt sutring. Og masse kjærlighet til både festen og ikke minst morgendagen etterpå.

LOGGFØRT AV: Dave // BERGEN , 2026