Denne siden inneholder affiliate-lenker. Les mer her.
Det viser seg nå at arbeidsgiveren min dekker halvparten av den månedlige kostnaden for treningsmedlemskap. Jeg møtte opp med liv og lyst til en hard treningsøkt på mitt lokale treningssenter for aller første gang.
Den egentlige grunnen til at jeg sluttet (og hvorfor jeg trives med det)
Når alt kommer til alt, er treningssenteret rett og slett ikke for meg. Jeg vil heller trene med egenvekt hjemme, der ingen filmer at jeg mislykkes med armhevinger.
Eller ta en løpetur ute hvor den eneste lukten er frisk luft (og en og annen hundedritt, men det er i det minste naturlig). Livet er for kort til å betale for å være omgitt av selfie-stenger, tvilsom lukt og aggressiv stønning.
Så ja, jeg omfavner rollen som en stolt sofagris med sporadiske utbrudd av motivasjon. Mine «gains» kommer fra å bære bæreposer opp trappene, og kondisjonstreningen min består i å jage etter fedorabudet når han glemmer sausen min.
Hvis du elsker treningssenteret -all ære til deg. Seriøst. Du er sterkere enn meg, både bokstavelig talt og mentalt. Jeg? Jeg skal sitte her og gjøre YouTube-yoga i pysjamas, hvor den eneste dømmer meg er katten, og den eneste lukten er gårsdagens pizza og fjert (katten sin… ikke min).
Helt ærlig! Jeg har aldri vært lykkeligere.
Hva med deg? Har du også meldt deg inn i klubben for hjemmetrening?
Fortsett å svette, men på en god måte – utenfor treningssenteret.
#hjemmetreningsklubben