La meg si det sånn: Etter noen år her har energinivået mitt vært… ja, la oss bare si at jeg hadde passet i rollen som “pensjonert dovendyr”. Regn, vind og den koselige norske trangen til å tilbringe vinteren med Netflix og vafler hjalp ikke akkurat.
Men så lastet jeg ned denne appen fra Google Play som heter Stolpejakten , og plutselig er jeg ute og føler meg som en litt overvektig skattejeger med koffeinkick
Så, hva i all verden er Stolpejakten?
På godt norsk betyr Stolpejakten, jakt på stolper. Forestill deg at noen har plassert ut en haug med høye trepinner (omtrent en meter høye) over hele ditt nærområde -i parker, på stier, i nabolag, til og med oppe i noen åser hvis du føler at det kan være spennende.
Hver av dem har en QR-kode. Du starter gratisappen, skanner den når du finner den, og vips! – så har du “samlet” pålen. Det er som Pokémon Go, men i stedet for å jage virtuelle skapninger, jager du ekte frisk luft, får bedre helse og en selvtilfredshet av å ha oppnådd noe.
Appen viser deg kart med alle stolpene markert, og du kan spore fremgangen din, tjene merker (jeg har et mål på noen som høres mye kulere ut enn de gamle trofeene mine fra bowlingligaen) og til og med klatre på lokale eller nasjonale rangerinslister hvis du er konkurranseinnstilt. Den er designet for alle -barn, besteforeldre, rullestolbrukere, syklister, sofagriser som meg som bare vil bli bedre kjent med byen sin uten at det føles som “trening”.
Lavterskel, kaller de det. Jeg kaller det genialt.
Min opplevelse (eller: hvordan jeg lurte meg selv til å bevege meg igjen)
Å bo i Bergen betyr at du er omgitt av de syv fjell, fjorder og vær som skifter humør hvert 11. minutt. Perfekte forutsetninger for Stolpejakten. Det finnes kart for Bergen-Vest og Øygarden, og stolper gjemt på steder som rundt Løvstakken, Fyllingsdalen eller langs de nydelige stiene som får deg til å glemme at du faktisk svetter.
Jeg begynte rolig. Lastet ned appen (proff-tips: slå av batterioptimalisering, ellers vil telefonen krangle og slå seg av midt i jakten).
Første tur: Jeg sa til meg selv at det bare var “en rask spasertur til butikken”. Endte opp med å skanne tre stolper, gå meg litt vill på den gode måten, og komme hjem med ekte energi. Ikke den falske redbull-energien -den ekte typen der hjernen din sier: “Hei, kanskje vi kan gjøre dette igjen i morgen uten å klage.”
En søndag tok jeg fatt på en rute som fikk meg til å puste og pese opp noen bakker -med en utsikt som fikk meg til å stoppe opp og bare stirre som en ekte turist (selv om jeg har bodd i Bergen i årevis). Jeg skannet en stolpe nær toppen, appen kvitterte glad og lykkelig, og jeg følte en merkelig liten følelse av stolthet. Som: “Ta den, din 48 år gamle potetsekk!” Regnet holdt seg unna akkurat lenge nok til at jeg kunne føle meg uovervinnelig i stedet for en druknet fjellrotte.
Hvorfor det faktisk fungerer for oss som kunne vært i bedre form.
Her er det listige: det føles ikke som en treningsøkt. Ingen speil på treningssenteret som dømmer formen din. Ingen trener som roper. Bare deg, appen, noen stolper som leker gjemsel, og Norges fantastiske naturskjønnhet som bakteppe. Du ender opp med å gå mye mer enn du hadde planlagt, fordi “bare én stolpe til” blir til solide 5-8 000 skritt uten at du merker det.
For meg har det vært en real game-changer på de grå dagene i Bergen når motivasjonen gjemmer seg lengst inne i kjøleskapet. “Spillifiseringen” gjør det morsomt -merker, lister, den lille spenningen ved skanningen. Og en bonus.. Jeg har oppdaget hjørner av byen jeg ikke visste eksisterte. Skjulte stier, stille utsiktspunkter, den ene benken med den perfekte fjordutsikten der jeg nå sitter og later som om jeg er i en skandinavisk krimserie (..bare lykkeligere).
I min alder prøver jeg ikke å sette noen hastighetsrekorder. Jeg vil bare våkne uten å knirke som en gammel kirkedør og kanskje holde tritt med mine norske svigerforeldre når de foreslår “en liten tur” (som aldri er liten). Stolpejakten leverer akkurat den aktiviteten innpakket i lek.
Prøv det
Hvis du er i Bergen (eller hvor som helst i Norge med aktive kart), gjør deg selv en tjeneste og last ned Stolpejakten-appen. Den er gratis, den er norskvennlig (selv om kartene er ganske intuitive selv om norsken din fortsatt består av “takk” og “hei”), og den kan kanskje lure sofa-poteten i deg til å bli en litt mer energisk versjon av deg selv.
Jeg? Jeg planlegger allerede min neste jakt. Har regnjakken, gode sko og det glimt i øyet som sier: “Pass opp, stolper, potetsekken kommer og tar dere.»
Hvem vet, kanskje vi ses der ute. Jeg er fyren som skanner en QR-kode mens han mumler “gotcha!” under all pesingen og smiler som en annen idiot.
God jakt!
P.S. Hvis energien din fortsatt er lav etter noen uker, skyld på været, ikke appen. Eller vaflene. Definitivt vaflene.
